Pisk krem av 6 dl fløte 2 ss sukker 1 ss vaniljesukker
Pisk eggedosis av 5 eggeplommer og 125 g sukker. (Du skal ikke bruke hvitene )
Vend eggedosisen inn i kremen. Ha i Baileys og avkjølt kaffe og blande forsiktig. Ha massen i egnet beholder og sett i fryseren. Må være i fryseren minimum 6 timer.
Liker du oppskriftene mine og vil gi noe tilbake? Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 560208 eller bruke vanlig bankoverføring til konto 1503.51.66332 Det vil være høyt verdsatt 🙂
Vepsebol er kjapt og enkelt å lage og de kan varieres mht hva man har i de etter hva man har og liker. Idag har jeg valgt å tilsette kokos og sitron.
Vepsebol med kokos og sitron (25 store eller 50 små ) 3 eggehviter 200 g mandler 200 g kokesjokolade (mørk eller lys) 200 g sukker 100 g kokos 1 ss sitron
Start med å grovhakke mandler og sjokolade.
Finn frem en bakebolle som er helt ren og uten rester av fett. Skill plommene fra hvitene i eggene. Stivpisk eggehvitene. Tips: Hvis du sliter med å få massen helt stiv så er ikke bollen helt ren. Tilsett da noen fnugg salt og pisk videre. Da stivner den lettere. Pisk så inn sukkeret.
Tøm i sjokolade, kokos og mandler og vend det godt inn med en slikkepott til en seig masse. Bruk en spiseskje og legg klatter på en plate med bakepapir. Trykk de litt ned med baksiden av skeien. Stekes midt i ovnen i forvarmet ovn på 180 grader midt i på over og undervarme. Hvis du lager ca 50 små så stek i 10 min, hvis du lager store så stek i 15 minutter. Når de er ferdig drar du bakepapiret over på rist. De er fortsatt litt myke men stivner når de avkjøles. Oppbevares i tett boks eller i fryser om du ønsker de ekstra seige.
Liker du oppskriftene mine og vil gi noe tilbake? Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 560208 eller bruke vanlig bankoverføring til konto 1503.51.66332 Det vil være høyt verdsatt 🙂
Hakk løken i biter. Stavmiks paprikaen (dette for fargens skyld) Skjær kylling i små biter. Stek kyllingen i olje i stekepannen. Tilsett så fløte, løk, paprika og krydder. La dette surre 2 minutter.
Server med feks lettkokt brokkoli.
Velbekomme 🙂
Liker du oppskriftene mine og vil gi noe tilbake? Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 560208 eller bruke vanlig bankoverføring til konto 1503.51.66332 Det vil være høyt verdsatt 🙂
Mmmm….. Denne smakte veldig godt og jeg ble veldig fornøyd med at jeg traff godt på krydringen. Sitronglasuren setter en nydelig spiss på kryddersmaken. Deigen er like god å jobbe med som 90% av deigene mine.
Krydret juleflette med sitronglasur 600 g hvetemel 3 dl melk 100 g smør (romtemperert) 2 egg (ett av de til pensling) 1 pose tørrgjær 50 g mandler 2 dl rosiner 2.5 ts kardemomme 1 ts kanel 0.5 ts stjerneanis 0.5 ts malt muskat 0.5 ts malt ingefær 0.5 ts malt nellik
Ha alt det tørre i en bakebolle. Varm opp melken til 37 grader. Ha melk,rosiner og et egg i bollen og kjør på middels hastighet i maskinen. Ha i romtemperert smør i terninger underveis mens maskinen går i 5-7 minutter. La deigen heve lunt og under klede i 30-45 minutter. Del deigen i 3 emner. Trill ut pølser til ca 30-35 cm lange. Flette de sammen.
La den etterheve i 45 minutter. Pensle så fletten med egg. Hakk opp mandler og strø over. Sett i forvarmet ovn midt i på over og undervarme 180 g i 30 minutter. La fletten avkjøles på rist. Når den er avkjølt så rør sammen melis og sitron og risle over med en skei. Vent til glasuren har stivnet før du skjærer i den.
Hva kan du ta bort: Jeg får alltid spørsmål om man kan kutte ut noe i oppskriften. Det kan du men da blir resultatet ett litt annet.
Allergisk mot egg ? Bytt ut ene egget med 30-40 g smør ekstra. Pensle med melk.
Har du ikke maskin? Smelt smøret i istedenfor å ha det i terninger og ha det i melken.
Liker du oppskriftene mine og vil gi noe tilbake? Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 560208 eller bruke vanlig bankoverføring til konto 1503.51.66332 Det vil være høyt verdsatt 🙂
Pisk kremfløte med 1-2 ts sukker Ha is, Baileys og kaffe i en blender. Kjør blandingen glatt og fin. Hell o er i glass. Legg krem på toppen og ha litt sjokoladesaus oppå. Serveres umiddelbart.
Liker du oppskriftene mine og vil gi noe tilbake? Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 560208 eller bruke vanlig bankoverføring til konto 1503.51.66332 Det vil være høyt verdsatt 🙂
Gode gammeldagse tradisjonsoppskrifter skal man ikke tøyse for mye med syns jeg. Denne oppskriften kommer fra min kjæres avdøde bestemor, og opphavet er ukjent ellers. Pga oppskriftens unøyaktige mål har jeg tatt mål selv og satt i parentes.
Disse er nydelig gode.
Smultringer (ca 75 stk) 4 egg 18 ss sukker ( ca 2 dl) 1/2 kopp smør/margarin (1 dl) 2.5 ts hornsalt 1.5 ts kardemomme 4 dl seterrømme 1 dl kefir Hvetemel til passe deig (14 dl)
Natursmult 1.5 kg
Visp egg og sukker hvitt. Smelt smøret. Bland i det øvrige. Sett deigen i kjøleskapet natten over. Kjevle deigen til ca 1 cm tykkelse. Bruk utstikker eller ett stort og ett mindre glass. Hvis ikke deigen slipper utstikkeren så ha mer mel i deigen til den slipper.
Smelt smulten i en jerngryte. Ved stekingen av smultringer syns jeg det er passe at platen står på 6 av hos meg 9 mulige på innstillingene.
OBS pass på at det ikke er dryss av hvetemel på deigen, men at den er jevn og glatt, ellers blir det svarte flekker på smultringene.
Stek smultringene til de er gyldne, de må vendes underveis.
Legg smultringene på rist når de er ferdige.
Tips: Du trenger dobbelt opp med smult for å skifte underveis hvis du dobler oppskriften.
Om smulten skulle ta fyr så dekk gryten med ett lokk og dra til side. Flammen må kveles.
Oppbevares feks i boks, men er også ekstremt velegnet til frysing.
Har du ikke utstikkere eller trenger du nye kakebokser? Trykk på bildet under her så finner du noen fine.
Lykke til 🙂 Scrolle gjerne ned og del oppskriften.
Liker du oppskriftene mine og vil gi noe tilbake? Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 560208 eller bruke vanlig bankoverføring til konto 1503.51.66332 Det vil være høyt verdsatt 🙂
Jeg var så utrolig heldig å få tilbud om og få sponset en reise til Romania sammen med noen få andre av turistkontoret i Romania. Jeg tenkte at det var jammen en fin mulighet, for der har jeg aldri vært og har heller ikke tenkt så mye på det som reisemål. Det er jeg veldig glad for nå for Romania hadde langt mer å by på enn hva jeg trodde av severdigheter.
I hjertet av Bucuresti fikk vi besøke denne restauranten.
Restauranten var en morsom blanding av rumensk folklore og fusion. Jeg ble helt FORELSKET i noe jeg aldri har smakt før, nemlig hvit geitost. Det var helt fantastisk og er du glad i ost anbefaler jeg at du prøver å få tak i det.
Her fikk vi menyen på norsk.
Istedetfor en forrett hver, fikk vi mange forretter satt foran oss på bordet som vi skulle nyte i felleskap. Disse forrettene var mitt absolutte mathøydepunkt i Romania. Etter min gane stod forrettene til terningkast 6. Kyllingpateen var helt magisk.
Her er noen bilder av forrettene.
Dette er andeconfit.
Her var det også ett åpent kjøkken.
Det tradisjonelle rumenske kjøkkenet.
Det er et kjøkken preget av forskjellige kulturer: Overførte oppskrifter fra de gamle grekerne, romerne som ga Romania sitt navn, sakserne, som slo seg ned i sørlige Transylvania, tyrkerne, som i århundrer dominerte Romania, men også slaviske og ungarske naboer. Alle disse påvirkningene er gradvis blandet inn i en variert og rumensk mattradisjon.
Rumenere tar mat og å spise sammen veldig seriøst. Selv om de rumenske tradisjonelle retter er kraftig kost, er det er helt nødvendig for enhver seriøs besøkende å smake på noen av de tradisjonelle matrettene.
På landsbygda bruker folk fortsatt leirkjeler og jernkjele for matlaging. Alle grønnsaker er ferske og kommer rett fra egen hage. Det er synd å komme i Romania og bare gå på restaurant og spise pizza eller kinesisk mat. Selv om maten er enkel i smakene og rustikke så skal jeg love deg at du blir iallefall mer enn mett nok. Det var sjelden jeg klarte å spise opp.
Årstidene generelt påvirker maten. Om sommeren og høsten har markedene friske grønnsaker og frukt som kommer fra lokale gårder. Reddiker, vårløk, poteter, brennesle, spinat, salat, tomat og agurk kan man kjøpe i april og mai. Fra slutten av mai til slutten av september er det et stort utvalg av frukt : kirsebær, aprikoser, jordbær, bringebær, plommer, pærer, meloner og vannmeloner, fersken, bjørnebær, blåbær, epler, druer, kveder og nøtter.
( Fritt sakset fra Visit Romania blandet med egne betraktninger)
Hvit geitost på Maldar Mansion i Maldaresti, Valcea.
Romania er en av verdens beste produsenter av mange deilige viner. Noen av de aller beste vinene er derimot ikke kjent i utlandet.
Romania regnes som en av de eldste vinprodusentene i verden. Det finnes en mengde minnesmerker og funn knyttet til vinkulturen som i enkelte tilfeller kan føres mer enn 6000 år tilbake i tiden. På grunn av de varme, tørre somrene har landet et glimrende klima for druedyrking. Siden middelalderen har vin vært den tradisjonelle alkoholholdige drikken for rumenerne.
Kvaliteten på rumensk vin er svært god, og vin er billig: Forvent å betale 10 til 30 RON for en flaske rumensk vin (?3 – ?8.5). Flere mennesker i turistområdene lager sin egen vin og selger denne direkte til turistene. Romania er på tiendeplass over verdens 12 beste vinprodusenter i følge et interrnasjonalt vinmagasin.
ØL
Romania har en lang og stolt historie når det gjelder brygging av godt øl.
Det var tyske kolonister som først introduserte øl i Transylvania. Romania er fortsatt et av de billigste landene i Europa om du ønsker deg en halvliter ute på byen.
Hvis du er glad i øl, er det greit å kjenne til et par rumenske ord: “la halba” er en halvliter og “la sticla” er en flaske. I de fleste barer og restauranter selges halvlitere og flaskeøl separat.
Forvent å betale 2-3 RON ((?0.6-?0.8) for en flaske øl på supermarkedet og det dobbelte på en pub. De fleste av de internasjonale ølmerkene er brygget i Romania under en lisens, så de smaker noe annerledes enn i Vest-Europa.
BRENNEVIN
Du bør ikke forlate Romania uten å ha prøvesmakt på den lokale brennvinnen “tuica”. Den smaker godt og har en farlig og rask effekt på balanseevnen. Tuica er plommebrennevin som settes i de tusen rumenske hjem. Det er prestije å ha den beste tuicaen. Når laget av andre frukter, er tuica vanligvis kalt “rachiu”.
“Palinca” er en slags tuica, men er mer raffinert brennevin destillert to ganger og laget vanligvis fra en blanding av frukt. Både tuica og palinca har eksepsjonelt høyt alkoholinnhold. I Maramures er tuica kalt horinca, men er i hovedsak den samme brennevinen. Selv om mange mennesker vil insistere på at drikken skal destilleres tre ganger før det kan bli navngitt “horinca”.
Andre lokale brennevin inkluderer : “afinata”, “visinata” og “zmeurata”-med ikke så høyt alkoholinnhold. Disse er pseudo-liqeurs ofte servert som aperitif eller dessert, eller rett og slett som et lettere alternativ til “tuica” når anledningen krever ‘unu mic’ dvs et glass av noe.
Disse drikkene er laget ved å ta småhagefrukt som blåbær – afine – for afinata, kirsebær – visine – for visinata og bringebær – zmeura – for zmeurata og la dem gjære i store glassflasker plassert i solen for to til tre måneder – med mye sukker. Disse drikkene kan noen ganger være servert med noe av den opprinnelige frukten i glasset og litt sterkere alkohol hellet ned i glasset. (Kopiert fra Visit Romania)
Selv ble jeg veldig begeistret for Palinca så det har jeg bestemt meg for å lage selv neste høst når plommene kommer. Hvis jeg er heldig får jeg kanskje tips og hjelp fra mine nye kontakter der nede slik at den blir skikkelig autentisk.
Hva opplevde vi ?
Mitt definitivt største høydepunkt historisk/kulturelt var å få besøke hjemmet til Ceuasescu.
Nicolae Ceaușescu (født 26. januar 1918 i Scornicești, død 25. desember 1989 i Târgoviște) var en rumensk kommunistiskpolitiker og Romanias diktator fra 1967 til 1989. (Wikipedia)
Vi fikk omvisning av en veldig flink guide som fortalte på en levende måte. Hvert familiemedlem hadde sine egne leiligheter med kontor, bad, soverom osv. Kun spisesalen var felles. Det var ikke vanskelig å se at hjemmet var ekstremt påkostet selv om det kommer fra en annen epoke interiørmessig.
Jeg skjønte etterpå at min lidenskap for lysekroner tok litt overhånd mht hva som ble prioritert å ta bilde av, ha ha. Skulle gjerne hatt kloa i en av disse. Det var lysekroner så og si i alle rom det kunne være naturlig å ha.
På den tiden var det nok ikke vanlig andre steder i verden heller å ha sitt eget spaanlegg hjemme, selv om det etter dagens standarder ligner mer på en operasjonssal. Uten tvil svært påkostet den gangen.
Noe av det mest ekstraordinære syns jeg var vinterhagen med tropiske vekster. Vekstene idag er de samme som den gangen og noe må gjøres for de er i ferd med å gå gjennom taket. Det er ganske vondt å tenke på at vinterhagen holdt 60 grader året rundt mens den jevne rumener hadde en innetemperatur på 16 grader på den tiden. Det er kanskje ikke så rart at Ceausecu og konen ble tatt av dage i 1989 da omveltningene i Europa ble ett faktum.
Om du tar en tur til Bucuresti er dette ett sted du absolutt bør avlegge ett besøk for ett historisk sus.
Folkemuseet
Dette fikk jeg dessverre ikke deltatt på pga div omstendigheter, men her kommer litt kjapp informasjon uansett.
Folkemuseet i Bucuresti: Det nasjonale bygdemuseet ? eller Folkemuseet om man vil ? i Bucuresti er en opplevelse. Ikke minst fordi det er en fredelig og imøtekommende oase i en millionby som kan stresse den aller sindigste. Har du en formiddag eller ettermiddag ledig i den rumenske hovedstaden, ta en tur dit. Området viser landsbybygninger og tradisjonelt levesett fra ulike rumenske regioner og i ulike rumenske folkegrupper
Parlamentet.
Er nest største bygning i verden etter Pentagon med cirka 1100 rom. Blant disse er 440 kontorer, 4 restauranter, 3 biblioteker, 1 konserthall osv. Det er tilogmed 9 etasjer under bakken. Ifølge guiden vår kostet det 3 BILLIONER Euro. Det er så ufattelig mye penger at det er ikke til å forestille seg en gang. Hvis man skal på en guidet tur dit så tar det en time bare å få sett 5 % sa guiden. Jeg skulle gjerne ha vært en tur innom for å se nærmere.
Etterhvert kom stunden for å forlate Bucuresti for å dra videre innover i landet. Jeg er stort sett veldig skeptisk til utenlandske sjåfører og trafikk forøvrig, men jeg følte meg totalt trygg med vår sjåfør som kom fra dette selskapet. De som kjenner meg kan skrive under på at når jeg føler meg trygg i bil så er det en ren bragd fra sjåførens side, haha.
Er du interessert i å se mye av landet bør du absolutt vurdere å bile innover i landet. Opplevelsen på veien med å kjøre gjennom de ulike landsbyene er en opplevelse og så annerledes enn alt vi er vant til her hjemme, så det er en severdighet i seg selv.
Eksempler på bosteder vi kjørte forbi. Det var som å dra langt tilbake i tid.
Brasov Av rumenske storbyer er Brasov i en klasse for seg selv; en middelalderby som påfører den besøkende samme estetiske nytelse som polske Krakow og skotske Edinburgh. Brasov ligger i hjertet av Romania geografisk, men også kulturelt og politisk. Både byen selv og omgivelsene er noe av det vakreste og hyggeligste Romania kan by på. Med base i Brasov kan du på en uke få med deg det beste på Romanias turistmeny.
Peles slott er ett slott i Karpaten, nær Sinaia, i Prahova County, Romania, på en eksisterende middelalderlig rute som forbinder Transylvania og Wallachia, bygget mellom 1873 og 1914. Innvielsen ble holdt i 1883. Det ble bygget for kong Carol 1. (Kilde: Wikipedia)
Bilder fra Peles slott og Pelisor Castle.
Dette er det gyldne rommet på Pelisor slott. Hjertet til dronning Maria ligger i den flaggdraperte boksen midt på bildet. Gullet du ser er EKTE bladgull. Det er nesten ikke til å fatte, nesten så man mister helt pusten.
Foto: Lars Rekaa
Viscri
Langt ute i “ødemarken” kom vi til landsbyen Viscri, et sted hvor tiden virker å ha stått stille. Jeg fleipet med de andre i reisefølget om at her i stillheten føler JEG meg hjemme. Her gikk hønene og hundene fritt løs. Guiden kunne fortelle at prins Charles hadde reist mye i Romania og hadde kjøpt seg hus her. De gamle tradisjonene og skikkene står i sentrum og menneskene her lever enkle liv, langt vekk fra maset og kaoset i byen. På mange måter var det som å gå noen hundre år tilbake.
Noen bilder derfra.
Dette huset er det prins Charles som eier. Det lå langs veien ved de andre husene med ca lik standard. Så kan man jo spekulere i om han noen gang har tilbragt en natt der. Jeg har vel mine tvil 🙂
Midt imellom alle husene kom jeg bort i denne “butikken” til en eldre dame. Jeg satser på dagen ble reddet da jeg kjøpte ett par med strikka leggvarmere.
Bran – Draculaslottet
Mine barn ble dypt misunnelige da jeg fortalte at jeg skulle hit på besøk. Det ble derfor svært mange sendte Snap herfra. Jeg gikk selvsagt i “turistfella” og kjøpte endel suvenirer herfra ;). I tillegg kjøpte jeg Draculavin som bare skal få stå som minne og til pynt i barskapet.
Draculaslottet finnes i Bran. I landsbyene som ligger rundt Bran verserer det en folketro på onde ånder som kalles spøkelser, eller ?strigoi?. Inntil for et halvt århundre siden trodde folk at det eksisterte visse levende mennesker ? ?strigoi? ? som levde normale liv i løpet av dagen, men hvis sjeler forlot kroppene deres om natten, mens de sov, og hjemsøkte landsbyene og pinte folket i søvnen deres. Disse onde åndene hjemsøkte ofrene fra midnatt til den første hanen gol, når evnen deres til å skade folket ble svekket.
Med på reisen var også reisejournalust Yvette-Marie Solem.
Sigisohara er vakker og mange vil kalle byen Romanias vakreste. Skjønnheten skyldes først og fremst omgivelsene; et frodig bakkelandskap med fantastiske kirkefestninger som er imponerende godt tatt vare på. Det merkelige er at byen ikke oversvømmes av turister i samme grad som Sibiu og Brasov. Sighisoara er en perle, en middelalderby så godt bevart at man får følelsen av å virkelig vandre i et levende museum.
Horezu er spesielt kjent for sin keramikk og har en årlig salgsmesse mht det. Vi fikk se en lokal mann lage keramikk som gikk an å kjøpe for de som ønsket. Vi var også innom Maldor Mansion.
Dette var siste dagen før avreise og etter ett hektisk program var lykken stor da vi kom til ett hotell som hadde massasjemuligheter. Dette var virkelig gull for en trøtt kropp. Hadde jeg visst på forhånd at 1 times massasje skulle koste meg bare litt over en hundrings så hadde jeg sannsynligvis prioritert det hver dag.
Vi fløy med Blue air.
Viktig informasjon: Blue air tar ikke kort. Her trengs det valuta for å kunne kjøpe noe. Merk også at det er ikke en eneste minibank etter du har gått gjennom kontrollen på flyplassen i Bucuresti.
Jeg vil takke for en flott tur med et flott reisefølge.
Er du lei av din vanlige burger og har lyst å løfte den til nye høyder? Prøv da min baconmarmelade, det er helt sykt godt! Faktisk så god at jeg ikke bruker noen form for dressing på burgeren for det blir helt overflødig og unødvendig i mine øyne.
Når baconet er ferdigstekt så legg det på en tallerken med kjøkkenpapir så overflødig fett renner av. Ha løken i en liten gryte med en ts smør. Klipp opp baconet i småbiter og ha i gryta. Ha så i appelsinjuice og kikkoman og la det surre på middels varme i ett minutt. Baconmarmeladen kan serveres lun eller varm.
Liker du oppskriftene mine og vil gi noe tilbake? Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 560208 eller bruke vanlig bankoverføring til konto 1503.51.66332 Det vil være høyt verdsatt 🙂
Skjær løken i ringer. Legg 5 klatter smør i en langpanne. Spre løken utover. Dryss over sukkeret. Stek midt i ovnen i 80 – 100 minutter i forvarmet ovn på 200 g. Vend om løken hvert 20 min. Vær obs på å dra inn fra kantene så det ikke brenner seg. Bruker du mer eller mindre løk må du se an steketiden.
Merk: mye av løken blir “borte” i prosessen.
Fin og fryse og kan også stå noen dager i kjøleskapet 🙂
Liker du oppskriftene mine og vil gi noe tilbake? Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 560208 eller bruke vanlig bankoverføring til konto 1503.51.66332 Det vil være høyt verdsatt 🙂
Min dyktige snille mormor blir 96 år i desember. Og tenk..hun baker sine egne brød fortsatt og bor hjemme. Jeg syns det er utrolig imponerende så jeg er veldig stolt av min mormor. Jeg har mange gode bakeminner med henne, ikke minst mormorbrød som jeg kalte det. Når jeg var syk kom hun alltid med mormorbrød og mormorsaft og da ble man liksom litt fortere frisk. Jeg likte også godt å gå på besøk dit i “non/nons tid” (ettermiddag) for da var det påsmurte brødskiver på fat. Sist vi snakket på tlf spurte jeg om kunne ta mål på slumpinga i mormorbrød så oppskriften kan bevares for all ettertid, og det gjorde min kjære mormor med en gang. Dette er en fantastisk dame som både oppsøker gruppe og blogg selv, er det rart jeg er stolt? Prøv mormors deilige hverdagsbrød du også 🙂
1.7 liter hvetemel 1 liter grovt sammalt hvetemel 2 dl grov rug 2 dl lettkokte havregryn 3 ts salt 2 ss olje 1 ss sirup 1.5 pk eller poser gjær 1.2 liter væske (etter hva jeg har så mormor. Jeg brukte 6 dl vann og 6 dl lettmelk)
Ha alt det tørre i en bakebolke. Varm opp væsken til fingertemperatur. Ha væsken i bollen. Elt på lav hastighet i maskin eller bruk hendene og kna i 10 minutter. Dekk til bollen med kjøkkenhåndkle og jeg i 45 minutter. Ha deigen i 3 smurte former. La de etterheve 45 min under klede.
Sett brødene på rist i forvarmet ovn på 180 grader og stek i 45 minutter. Ta brødene ut av formene og avkjøl på rist. Avkjøl brødene minst 30 min før du skjærer i det.
Jeg MÅTTE jo bare lage til ett fat med brødskiver til nons idag og mimre litt tilbake til barndommen.
Non/nons
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Non er en eldre benevnelse på et måltid som spises omkring klokka 15. Non er trolig avledet fra latinsk nona som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden. Samme ord er i engelsk form noon, og er etter Ivar Aasens oppfatning betegnelse på spisetid midt på ettermiddagen. I boken Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid (utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi 1942) nevner Fredrik Grøn at non antakelig er det måltidet som i nyere tid har blitt kalt for middag. Imidlertid er ordet i praktisk bruk på 60- og 70-tallet (ofte i formen nons) både på Nordøyane og Sørøyane på Sunnmøre, i Nordfjord og på Romerike (Gjerdrum) som et måltid i tillegg til middag, men oftest etter denne. Non var ofte brukt på landsbygda, og spesielt gårdene, i Trøndelag fram til om lag år 2000. Måltidet “non” (uttalt med lang o) ble ofte inntatt før man gikk til kveldsstellet i fjøset – og kunne være mellom 15.00 og 18.00. Som genitivsetning ble det sagt “å eta til nons”.
Scrolle gjerne ned og del innlegget 🙂
Liker du oppskriftene mine og vil gi noe tilbake? Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 560208 eller bruke vanlig bankoverføring til konto 1503.51.66332 Det vil være høyt verdsatt 🙂
